Friday, September 29, 2006
Wednesday, September 27, 2006
Et morsomt poeng
Et morsomt poeng i dagens gjesteforelesning med Mattias Gardell var at ideen rundt kvinnens plass som husmenneske, mannens tjener og ikke fri til å foreta egne valg oppsto i Pakistan, pga. islamske tenkere som var sterkt inspirert av viktorianske tanker og ideene til den britiske kolonimakten. Altså den delen av Islam (som er regional og langt fra gjeldende overalt - unntatt i media) som både venstre- og høyresiden kritiserer; er et produkt med opprinnelsen sin i vestlig tenkning.
Right back at ya!
Right back at ya!
Tuesday, September 26, 2006
Ord for dagen.
There's the girl that I like..
Now more than ever, she give me butterflies
She makes my stomach queezy every time she walks by..
I know I can be cool if I try.
Den beste musikalen de siste ti årene.
Now more than ever, she give me butterflies
She makes my stomach queezy every time she walks by..
I know I can be cool if I try.
Den beste musikalen de siste ti årene.
Monday, September 25, 2006
Kritikere
Kritikere. Hva skal vi med dem? I år har det vært hele 18 filmer hvor distributøren har droppet pressevisninger. Dette er synonymt med at filmen stinker. Det er synonymt med at de som står bak filmen vet at de sitter på en kalkun. Men det man ikke tør å innrømme høyt, er at man frykter at masseslakt fra kritikere vil ha negative ringvirkninger på filmens inntjeneste.
Men dette gjelder ikke alle filmer.
Da Vinci-koden, for eksempel, fikk elendige kritikker da den kom. Men betydde det noe særlig? Nei. Filmen hadde en enorm inntjeneste, og publikum ga blaffen i at filmen fikk universal slakt fra en bunke med filmanmeldere. Det samme gjelder Pirates 2. Hva er vel et terningkast 2 mot Johnny Depp og Orlando Bloom i samme film?
Så er kritikere nødvendige? Både ja og nei. Hadde kritikere virkelig vært unødvendige og ubrukelige, så hadde man ikke utelatt dem fra visninger. Flere filmer, spesielt små filmer, overlever kun når kritikken er meget god - så god at de for eksempel kan bruke gullkorn fra anmeldelser på filmplakaten.
Men. Slik det er blitt nå så har filmkritikk flyttet seg fra å være generell underholdningskritikk, til å bli en egen litteratursjanger forbeholdt cineaster og spesielt interesserte. Er det noen interesse for å fortsette med å kritisere Pirates-skvipet, Da Vinci-oppgulpet eller Godzilla-remakes for den saks skyld - når man taler for døve ører? Igjen så er det blitt slik at kritikk kun er interessant når filmene er mye mer enn bilder og lyd satt sammen - de mest interessante anmeldelsene ifjor var av filmer som "Skjult", "Manderlay" og andre diverse kunstfilmer. Hvorfor det har blitt slik - er et åpent spørsmål. Det er i hvert fall synd at det er lite rom for reflekterte og mer nyanserte anmeldelser av underholdningsfilmer, selv om man skulle tale for døve ører. Jeg vil faktisk våge å påstå at om man gidder å lese så lange paragrafer som den du leser nå, så er du ikke i målgruppen til de som har laget "Pirates"-filmene.
Samtidig har vi sett en oppblussing i en demokratisering av publiseringen. Du leser et eksempel på dette nå - og man kaller det i media for "blogging". Det som kjennetegner klimaet blant mange av bloggerne er at filmkritikere er elitister - og at deres egne meninger er like gyldige og verdifulle som andre personer som faktisk har sett hundrevis av filmer - og som (forhåpentligvis) har den kulturelle bagasjen til å skrive om og vurdere filmer.
En annen viktig grunn er hvor få foraer som eksisterer for seriøs filmdiskusjon. Og det finnes i hvert fall ikke lett tilgjengelig for en 14-åring som ikke er filmentusiast eller for den 50 år gamle moren som bare vil ta med tenåringene sine på kino en gang i året. Du finner ikke nok plass på layouten, eller redaksjonelle valg som er modige nok i det store avisene. Samtidig har mange av filmprogrammene i NRK og TV2 forsvunnet. Enten er de tatt helt vekk fra sendeskjemaet, eller så har reell kvalitet druknet i kommersielle behov.
Ironisk nok er det derfor nettopp "bloggen" som ser ut til å bli en av de mest passende steder for publikasjon og diskusjon rundt film, musikk og kunst. Dets interaktivitet er også noe som mange liker. Uansett så blir det spennende å se hva som skjer de neste fem årene i de publikasjonene som faktisk er lett tilgjengelige for folk, hovedstadsavisene og de riksdekkende kanalene, og seriøs diskusjon av kulturprodukter. Det er opp til dem å vise at seriøs skriving om disse temaene ikke blir noe marginalt - og uten slagkraft.
Men dette gjelder ikke alle filmer.
Da Vinci-koden, for eksempel, fikk elendige kritikker da den kom. Men betydde det noe særlig? Nei. Filmen hadde en enorm inntjeneste, og publikum ga blaffen i at filmen fikk universal slakt fra en bunke med filmanmeldere. Det samme gjelder Pirates 2. Hva er vel et terningkast 2 mot Johnny Depp og Orlando Bloom i samme film?
Så er kritikere nødvendige? Både ja og nei. Hadde kritikere virkelig vært unødvendige og ubrukelige, så hadde man ikke utelatt dem fra visninger. Flere filmer, spesielt små filmer, overlever kun når kritikken er meget god - så god at de for eksempel kan bruke gullkorn fra anmeldelser på filmplakaten.
Men. Slik det er blitt nå så har filmkritikk flyttet seg fra å være generell underholdningskritikk, til å bli en egen litteratursjanger forbeholdt cineaster og spesielt interesserte. Er det noen interesse for å fortsette med å kritisere Pirates-skvipet, Da Vinci-oppgulpet eller Godzilla-remakes for den saks skyld - når man taler for døve ører? Igjen så er det blitt slik at kritikk kun er interessant når filmene er mye mer enn bilder og lyd satt sammen - de mest interessante anmeldelsene ifjor var av filmer som "Skjult", "Manderlay" og andre diverse kunstfilmer. Hvorfor det har blitt slik - er et åpent spørsmål. Det er i hvert fall synd at det er lite rom for reflekterte og mer nyanserte anmeldelser av underholdningsfilmer, selv om man skulle tale for døve ører. Jeg vil faktisk våge å påstå at om man gidder å lese så lange paragrafer som den du leser nå, så er du ikke i målgruppen til de som har laget "Pirates"-filmene.
Samtidig har vi sett en oppblussing i en demokratisering av publiseringen. Du leser et eksempel på dette nå - og man kaller det i media for "blogging". Det som kjennetegner klimaet blant mange av bloggerne er at filmkritikere er elitister - og at deres egne meninger er like gyldige og verdifulle som andre personer som faktisk har sett hundrevis av filmer - og som (forhåpentligvis) har den kulturelle bagasjen til å skrive om og vurdere filmer.
En annen viktig grunn er hvor få foraer som eksisterer for seriøs filmdiskusjon. Og det finnes i hvert fall ikke lett tilgjengelig for en 14-åring som ikke er filmentusiast eller for den 50 år gamle moren som bare vil ta med tenåringene sine på kino en gang i året. Du finner ikke nok plass på layouten, eller redaksjonelle valg som er modige nok i det store avisene. Samtidig har mange av filmprogrammene i NRK og TV2 forsvunnet. Enten er de tatt helt vekk fra sendeskjemaet, eller så har reell kvalitet druknet i kommersielle behov.
Ironisk nok er det derfor nettopp "bloggen" som ser ut til å bli en av de mest passende steder for publikasjon og diskusjon rundt film, musikk og kunst. Dets interaktivitet er også noe som mange liker. Uansett så blir det spennende å se hva som skjer de neste fem årene i de publikasjonene som faktisk er lett tilgjengelige for folk, hovedstadsavisene og de riksdekkende kanalene, og seriøs diskusjon av kulturprodukter. Det er opp til dem å vise at seriøs skriving om disse temaene ikke blir noe marginalt - og uten slagkraft.
Saturday, September 23, 2006
Sven Nykvist, 1922 - 2006
Det er på tide å skrive litt om en av filmhistoriens mest respekterte og kjente filmfotografer. Nylig avdøde Sven Nykvist var Ingmar Bergmans faste fotograf, helt siden de samarbeidet på den nå lengendariske Jungfrukällan (The Virgin Spring). Han ble belønnet med Oscar-statuetter for sitt arbeid på Viskningar och rop og Fanny och Alexander. Også Liv Ullmann har jobbet med den legendariske fotografen, som utviklet seg til å bli ansett som en av de 12 beste (og best betalte) filmfotografen i verden.
Nykvist var sønn av lutheranske misjonærer som tilbrakte mesteparten av sin tid i Belgisk Kongo. Lille Sven derimot ble igjen hjemme i Sverige og ble oppdratt av andre i familien. Hans far var en aktiv fotograf, og tok mange bilder av det afrikanske naturlivet. Nykvist sin første flørt med fotografi og film var derimot da han filmet seg selv gjøre et høydehopp - da han var aktiv innen idretten som ung.
Nykvist sin stil utviklet seg i takt med i takt med Bergman, og han gikk fra å være en av frontfigurene innen de velkomponerte, nesten magiske bilder som preget Bergmans tidlige filmer - til å bli en pioner innenfor den realistiske stilen som har preget filmfortellingen - og tv-fortellingen - siden 70-tallet.
Han vil bli savnet, men filmene han har lagt bak seg, de magiske bildene han har tryllet frem, og samarbeidet med mesteren Bergman vil for evig stå igjen som en del av filmkanonen.
Nykvist var sønn av lutheranske misjonærer som tilbrakte mesteparten av sin tid i Belgisk Kongo. Lille Sven derimot ble igjen hjemme i Sverige og ble oppdratt av andre i familien. Hans far var en aktiv fotograf, og tok mange bilder av det afrikanske naturlivet. Nykvist sin første flørt med fotografi og film var derimot da han filmet seg selv gjøre et høydehopp - da han var aktiv innen idretten som ung.
Nykvist sin stil utviklet seg i takt med i takt med Bergman, og han gikk fra å være en av frontfigurene innen de velkomponerte, nesten magiske bilder som preget Bergmans tidlige filmer - til å bli en pioner innenfor den realistiske stilen som har preget filmfortellingen - og tv-fortellingen - siden 70-tallet.
Han vil bli savnet, men filmene han har lagt bak seg, de magiske bildene han har tryllet frem, og samarbeidet med mesteren Bergman vil for evig stå igjen som en del av filmkanonen.
Friday, September 22, 2006
En kort memo
De store mediene kan melde om at tørkepapiret MEMO legges ned.
Nei, det var jo synd!
(not).
Forøvrig:
memo|ran`dum n2 el. -da, -daene i fl (fra lat. 'som bør huskes', se *memorere)
1 skriftlig påminning
2 kort skriftlig utgreiing om et aktuelt spørsmål el. en situasjon
Nei, det var jo synd!
(not).
Forøvrig:
memo|ran`dum n2 el. -da, -daene i fl (fra lat. 'som bør huskes', se *memorere)
1 skriftlig påminning
2 kort skriftlig utgreiing om et aktuelt spørsmål el. en situasjon
Tuesday, September 19, 2006
Når et land er en B-kjendis.
Rekk opp hånden alle som kan navnet på hovedstaden til Turkmenistan. Ikke det nei? Juks er ikke lov. Turkmenistan føyer seg inn i listen over de mange land som folk flest som ikke har geografi eller internasjonale kunnskaper som hobby/jobb. Den føyer seg også inn i en mørkere liste: Land med diktatoriske regimer og null frihet for deres innbyggere.
Så kjære journalister, lyst på noe nytt å skrive om? Like mørkt som det at president Saparmurat Niyazov er en av de verre menneskerettighetsforbryterne i den internasjonale arena nett no, er det at det internasjonale samfunnet ser ut til å bry seg lite om hva som skjer i dette landet. Grunnen til det er meget enkel, og det heter "fossilt brennstoff". Jepp, de samarbeider med USA. Både når det gjelder eksport av gass og militær hjelp til operasjonene i Afghanistan.
Og det er rart at ikke Niyazov er mer i internasjonal media. I følge Reporters Without Borders er Turkmenistan det tredje verste landet hva pressefrihet angår. det ble neppe bedre da journalist Ogulsapar Muradova ble drept i fangenskap. Og det er mye å ta av, for internasjonal presse:
- Det er ulovlig å skrive noe som helst som har et fnugg av negativitet til Niyazov.
- Det er ulovlig å nevne at han er ganske... lav (154 cm).
- Han har bygget en enorm statue av seg selv i rent gull som roterer slik at den alltid er vendt mot solen.
- Han torturer sine fiender og får dem til å "forsvinne".
- Lipsyncing er forbudt.
Nei, Madonna kommer nok ikke med det første.
Så kjære journalister, lyst på noe nytt å skrive om? Like mørkt som det at president Saparmurat Niyazov er en av de verre menneskerettighetsforbryterne i den internasjonale arena nett no, er det at det internasjonale samfunnet ser ut til å bry seg lite om hva som skjer i dette landet. Grunnen til det er meget enkel, og det heter "fossilt brennstoff". Jepp, de samarbeider med USA. Både når det gjelder eksport av gass og militær hjelp til operasjonene i Afghanistan.
Og det er rart at ikke Niyazov er mer i internasjonal media. I følge Reporters Without Borders er Turkmenistan det tredje verste landet hva pressefrihet angår. det ble neppe bedre da journalist Ogulsapar Muradova ble drept i fangenskap. Og det er mye å ta av, for internasjonal presse:
- Det er ulovlig å skrive noe som helst som har et fnugg av negativitet til Niyazov.
- Det er ulovlig å nevne at han er ganske... lav (154 cm).
- Han har bygget en enorm statue av seg selv i rent gull som roterer slik at den alltid er vendt mot solen.
- Han torturer sine fiender og får dem til å "forsvinne".
- Lipsyncing er forbudt.
Nei, Madonna kommer nok ikke med det første.
Thursday, September 14, 2006
eMusic Europa
Verdens største butikk for uavhengig musikk åpner no opp for salg i Europa.
"eMusic is the second most successful download site in the US after Apple's iTunes Music Store, and will sell tracks from 8,500 independent labels. "
I motsetning til iTunes Music Store har ikkje eMusic noen restriksjoner som seier kva du kan gjøre med din egen musikk - musikken blir ganske enkelt din til odel og eie, i tillegg er prisen veldig grei.
eMusic
BBC news
"eMusic is the second most successful download site in the US after Apple's iTunes Music Store, and will sell tracks from 8,500 independent labels. "
I motsetning til iTunes Music Store har ikkje eMusic noen restriksjoner som seier kva du kan gjøre med din egen musikk - musikken blir ganske enkelt din til odel og eie, i tillegg er prisen veldig grei.
eMusic
BBC news
Sunday, September 10, 2006
What's Up, Fatlip?
Tittelen er først og fremst en referanse til at jeg har store lepper. Men det er også en referanse til en hip-hop klassiker av eks-Pharcyde-medlem Fatlip; så hold munn (no pun intended).
Hva skjedde denne helgen? Powerblytt skjedde. Selv om det noen ganger er skuffende å måtte konstatere at den musikken du oppdaget helt alene ved hjelp av dette såkalte internettet og din egen teft for kulhet er i ferd med å eksplodere på lokale dansegulver ett år senere, så er det ganske gøy når du driter i dine egne kulhetsdogmer og blir med på leken. Og når man drikker minimalt med alkohol så slipper man som oftest å smake steken. But I digress, dette skulle ikke handle om at jeg hadde en øl for lite, eller at jeg sa nei til pene jenter som obviously inviterte til flørt og lek. Nei, dette skulle handle om det essensielle når man klubber: Musikken.
Da første jeg gjorde da jeg kom hjem, til tross for å være både trøtt, småberuset, "afterthought-kåt", og i viten om at det er meningen at jeg burde skrive på en oppgave om jødedom denne søndagen, var å rable ned en liste over låtene jeg hadde hørt den kvelden og som jeg visste navnet på.
Og faen, det er mye bra som skjer i våre datagale verden. En diskusjon hvorvidt elektronisk musikk kan noengang måle seg med en bunke sutrete, hårete menn som syter mens de runker på instrumentene sine gidder jeg ikke å ta. Til det er argumentene mine for kick-ass, og om det skulle (mot alle odds) gå rett vest så kan jeg bare trekke opp "anti-semittisme"-argumentet opp av klapphatten min. Herlig å vite at man kan gjøre det i disse terrortider. But I digress.
MP3-filene jeg linker til er fra diverse nettbutikker. Oki da, for det meste Juno Records. Men om du skulle bli interessert i denne typen musikk, eller noen av disse låtene, så anbefaler jeg nettbutikken Beatport. Der finner du sikre og gode mp3-filer (192kbps minimum, hvis det sier dem noget) til rimelige priser. Så her er en kort liste over hva som rører seg på dansegulvet for tiden:
Todd Terje - Eurodans
Christopher & Raphael Just - Popper (Discotown Remix)
Paul EG - My Small March
BSOD - This is the Hook
John Morgan & Kevin Shiu - Mic Check
Extrawelt - Doch Doch
Peter Dildo - Curly Blonde (Agnes Strange Treatments Reshake)
Peace Division - Club Therapy (John Ciafone Remix)
Hva skjedde denne helgen? Powerblytt skjedde. Selv om det noen ganger er skuffende å måtte konstatere at den musikken du oppdaget helt alene ved hjelp av dette såkalte internettet og din egen teft for kulhet er i ferd med å eksplodere på lokale dansegulver ett år senere, så er det ganske gøy når du driter i dine egne kulhetsdogmer og blir med på leken. Og når man drikker minimalt med alkohol så slipper man som oftest å smake steken. But I digress, dette skulle ikke handle om at jeg hadde en øl for lite, eller at jeg sa nei til pene jenter som obviously inviterte til flørt og lek. Nei, dette skulle handle om det essensielle når man klubber: Musikken.
Da første jeg gjorde da jeg kom hjem, til tross for å være både trøtt, småberuset, "afterthought-kåt", og i viten om at det er meningen at jeg burde skrive på en oppgave om jødedom denne søndagen, var å rable ned en liste over låtene jeg hadde hørt den kvelden og som jeg visste navnet på.
Og faen, det er mye bra som skjer i våre datagale verden. En diskusjon hvorvidt elektronisk musikk kan noengang måle seg med en bunke sutrete, hårete menn som syter mens de runker på instrumentene sine gidder jeg ikke å ta. Til det er argumentene mine for kick-ass, og om det skulle (mot alle odds) gå rett vest så kan jeg bare trekke opp "anti-semittisme"-argumentet opp av klapphatten min. Herlig å vite at man kan gjøre det i disse terrortider. But I digress.
MP3-filene jeg linker til er fra diverse nettbutikker. Oki da, for det meste Juno Records. Men om du skulle bli interessert i denne typen musikk, eller noen av disse låtene, så anbefaler jeg nettbutikken Beatport. Der finner du sikre og gode mp3-filer (192kbps minimum, hvis det sier dem noget) til rimelige priser. Så her er en kort liste over hva som rører seg på dansegulvet for tiden:
Todd Terje - Eurodans
Christopher & Raphael Just - Popper (Discotown Remix)
Paul EG - My Small March
BSOD - This is the Hook
John Morgan & Kevin Shiu - Mic Check
Extrawelt - Doch Doch
Peter Dildo - Curly Blonde (Agnes Strange Treatments Reshake)
Peace Division - Club Therapy (John Ciafone Remix)
Thursday, September 07, 2006
Finn ut hva kvinner ønsker fra drømmemannen
Klikk her for å ta testen
La oss gå igjennom punktene artikkelen jeg har hentet dette fra presenterer:
1. Målrettet
En drømmemann har klare mål som han når. Enten det er i jobb, på fritiden eller ellers.
Check. Jeg vil ha et ristet brød i kveld. Sammen med litt appelsinjuice. Jeg vet nå hva jeg vil i livet, og jeg kommer til å gjennomføre det.
2. Kjekk
Det behøver ikke å bety vakker som Brad Pitt, men det å ha en utstråling er meget viktig.
Jeg var ikke pen før, men nå har jeg begynt å kjøpe alle produktene de reklamerer for på TV, nå blir jeg like pen som dem.
3. Snill
Snillhet finnes i mange porsjoner, og for mye av det gode er for mye av det gode som gamlesmurfen sa.
Nettopp derfor har jeg begynt på skytekurs.
4. Morsom
En drømmemann har humor.
Jeg kan kile.
5. Klessans
Det nytter ikke å være Antonio Banderas i gamle Adidas-treningsbukser.
Not true. Banderas, eller flagg-Tony (vi er på hils) er kul uansett klær. Men poenget tas. Men jeg vil vennligst referere til svar på punkt 2.
6. Ærlig
En drømmemann holder avtaler og snakker sant.
Faen.
7. Snill mot barn
Det nytter ikke å synes at barn er interessante vesener, man må faktisk ha en virkelig tilstedeværelse sammen med dem.
Jeg fant ut at jeg har en meget god tone med barn, da jeg trøstet en lite pjokkunge etter å ha sparket en ball i trynet på han.
8. Empatisk
At andre har det vondt, og at alt ikke dreier seg om han - jepp, det er en viktig egenskap
Hvem er han? Er det ikke meg det er snakk om?
9. Ringer sin mor
En drømmemann har kontakt med sin mor. Og aller helst også sin far
Hele tiden. Men jeg tror smurfefar har noe han skulle ha sagt her.
10. Har forspill
Han vet hva det er og gjennomfører det.
Ikke punktet jeg ønsket å lese, etter det om mor og far.
----------
UPDATE: Jeg fikk forresten 80% på testen. Dette var nok til å gi meg merkelappen "Drømmemann". Jeg nekter å tro at jenter vil ha en 80%s-mann.
La oss gå igjennom punktene artikkelen jeg har hentet dette fra presenterer:
1. Målrettet
En drømmemann har klare mål som han når. Enten det er i jobb, på fritiden eller ellers.
Check. Jeg vil ha et ristet brød i kveld. Sammen med litt appelsinjuice. Jeg vet nå hva jeg vil i livet, og jeg kommer til å gjennomføre det.
2. Kjekk
Det behøver ikke å bety vakker som Brad Pitt, men det å ha en utstråling er meget viktig.
Jeg var ikke pen før, men nå har jeg begynt å kjøpe alle produktene de reklamerer for på TV, nå blir jeg like pen som dem.
3. Snill
Snillhet finnes i mange porsjoner, og for mye av det gode er for mye av det gode som gamlesmurfen sa.
Nettopp derfor har jeg begynt på skytekurs.
4. Morsom
En drømmemann har humor.
Jeg kan kile.
5. Klessans
Det nytter ikke å være Antonio Banderas i gamle Adidas-treningsbukser.
Not true. Banderas, eller flagg-Tony (vi er på hils) er kul uansett klær. Men poenget tas. Men jeg vil vennligst referere til svar på punkt 2.
6. Ærlig
En drømmemann holder avtaler og snakker sant.
Faen.
7. Snill mot barn
Det nytter ikke å synes at barn er interessante vesener, man må faktisk ha en virkelig tilstedeværelse sammen med dem.
Jeg fant ut at jeg har en meget god tone med barn, da jeg trøstet en lite pjokkunge etter å ha sparket en ball i trynet på han.
8. Empatisk
At andre har det vondt, og at alt ikke dreier seg om han - jepp, det er en viktig egenskap
Hvem er han? Er det ikke meg det er snakk om?
9. Ringer sin mor
En drømmemann har kontakt med sin mor. Og aller helst også sin far
Hele tiden. Men jeg tror smurfefar har noe han skulle ha sagt her.
10. Har forspill
Han vet hva det er og gjennomfører det.
Ikke punktet jeg ønsket å lese, etter det om mor og far.
----------
UPDATE: Jeg fikk forresten 80% på testen. Dette var nok til å gi meg merkelappen "Drømmemann". Jeg nekter å tro at jenter vil ha en 80%s-mann.
Wednesday, September 06, 2006
FpU sparker seg selv i rumpa:
Russ.no
Lederen i Fremskrittspartiets Ungdom, Trond Birkedal, reagerer kraftig på at Russeservice i år bruker et Che Guevara-trykk på en av sine t-skjorter, og sammenligner det med å lage t-skjorter med bilder av Hitler og Stalin.
Det interessante er egentlig ikkje om Che bør være på ei t-skjorte eller ikkje, men at dette nettopp er eit produkt av kapitalismen - av eit ikon på venstresida. Og ei t-skjorte av Thatcher hadde sikkert vært i salg om det ikkje hadde vært for:
Sunday, September 03, 2006
Subscribe to:
Posts (Atom)