Justin Timberlake - My Love
Hva i helvete er dette? Stor wtf-faktor da denne først kom. Trommer som høres direkte ekle ut, med et trance-riff som er gatet til helvete. En tekst som er nesten obskøn i sin utakt med dagens seksuelle klima. Teksten er faktisk et rent motstykke til hans "SexyBack". Det måtte selvfølgelig bli rets beste mainstream-poplåt ut av ting som ikke helt henger sammen. Det er vanskelig å ikke respektere hvor utrolig modig Justin Timberlake er ved å satse alt på et meget usikkert kort. For trance er det lenge siden noen har brukt innen mainstream, og i hvert fall ikke Hip-Hop. Dette er enten fra fremtiden eller fra en annen dimensjon. Vi hyller deg, Justin. Og vi hyller deg, Timbaland.
Tuesday, April 24, 2007
Monday, April 16, 2007
ÅRETS 50 BESTE LÅTER: 9 & 8
9: Kelis - Bossy
8: Cat Power - The Greatest
Jenter. Kvinner. Jeg burde skrive om John Locke. Og opplysningstiden. Slik at jeg beholder stipendet mitt. Men så var det denne listen, den bør bli ferdig. Og det var disse to låtene, som på hver sin måte handler om det temaet som vil alltid okkupere en sentral plass innen populærkulturen.
Jenten. Kvinnen. De aller fleste av oss har vært forelsket. Og kvinnetypene, eller jentene for den litt yngre garde av oss har alltid kanalisert seg i forskjellige erketyper - etterhvert som tiden siver framover. Hvem husker vel ikke jenten alle ville ha? Du husker også jenten som trengte deg. Eller jenten som utfordret deg. Fornedret deg. Etc. Listen går videre.
Kelis. Cat Power. Førstnevnte har alltid hatt potensialet til en topp 10-låt. Hun var farlig frempå med 'Milkshake' og 'Trick Me' for en stund siden, men de låtene druknet etterhvert med tiden: Milkshake hadde for lite standard i seg, Trick Me hadde for lite wtf. Heldigvis er hun frempå med denne herligheten - en av årets beste poplåter. Bossy kulminerer alt som moderne pop handler om. The Bling. The Beats. The Attitude. The Female. Florence Nightingale for et nytt århundre. Hvis det er sant som de sier, at moderne mainstream hip-hop er en videreførsel av pimp-estetikken så tar Kelis den med til nye høyder - til et territorium hvor dansegulv, sex, feminisme og ABBA møtes. Kelis er den jenten på videregående som snakket høylytt og "le great sex", som hadde attitude og som ikke tok i mot noe bullshit. Hun var den som sparket deg i trynet om du var eks-kjæresten hennes og viste deg på byen med din nye utkårede. Og lagde en sang om det.
Kattekvinnen, Cat Power, er derimot en annerledes artist med helt andre utgangspunkt og dermed helt andre resultater. 'The Greatest' er en anthem, hvor hovedinstrumentet er hennes gudegitte stemme. Hun vrenger og vrir på det for å få det meste ut av både toner og ord samtidig. Hun ofrer trolig sin egen helse for å være kul mens hun gjør dette. Hennes alkoproblemer, og narkotikaproblemer er velkjente. Hun er sårbar. Hun har humørsvinginger. Jeg tenker på at om hun eksisterte i min verden, om jeg hadde kjent en som henne, i min 'ungdomstid' så hadde hun vært den jenten som du hadde forelsket deg i - dypt. Hun hadde okkupert mine tanker når jeg skal drive på med andre ting. Når jeg skal skrive oppgaver om opplysningstiden. Og så hører du fra en kompis at hun dater x eller y, og helgen din er ødelagt. Osv. (Jeg tror jeg er enig i dette med meg selv). Jeg har prøvd i hvert fall. Men det endte bra. Og jeg trenger ikke å finne ut hvordan det mørke dypet ser ut alikevel, fordi Cat Power har vært der for meg.
8: Cat Power - The Greatest
Jenter. Kvinner. Jeg burde skrive om John Locke. Og opplysningstiden. Slik at jeg beholder stipendet mitt. Men så var det denne listen, den bør bli ferdig. Og det var disse to låtene, som på hver sin måte handler om det temaet som vil alltid okkupere en sentral plass innen populærkulturen.
Jenten. Kvinnen. De aller fleste av oss har vært forelsket. Og kvinnetypene, eller jentene for den litt yngre garde av oss har alltid kanalisert seg i forskjellige erketyper - etterhvert som tiden siver framover. Hvem husker vel ikke jenten alle ville ha? Du husker også jenten som trengte deg. Eller jenten som utfordret deg. Fornedret deg. Etc. Listen går videre.
Kelis. Cat Power. Førstnevnte har alltid hatt potensialet til en topp 10-låt. Hun var farlig frempå med 'Milkshake' og 'Trick Me' for en stund siden, men de låtene druknet etterhvert med tiden: Milkshake hadde for lite standard i seg, Trick Me hadde for lite wtf. Heldigvis er hun frempå med denne herligheten - en av årets beste poplåter. Bossy kulminerer alt som moderne pop handler om. The Bling. The Beats. The Attitude. The Female. Florence Nightingale for et nytt århundre. Hvis det er sant som de sier, at moderne mainstream hip-hop er en videreførsel av pimp-estetikken så tar Kelis den med til nye høyder - til et territorium hvor dansegulv, sex, feminisme og ABBA møtes. Kelis er den jenten på videregående som snakket høylytt og "le great sex", som hadde attitude og som ikke tok i mot noe bullshit. Hun var den som sparket deg i trynet om du var eks-kjæresten hennes og viste deg på byen med din nye utkårede. Og lagde en sang om det.
Kattekvinnen, Cat Power, er derimot en annerledes artist med helt andre utgangspunkt og dermed helt andre resultater. 'The Greatest' er en anthem, hvor hovedinstrumentet er hennes gudegitte stemme. Hun vrenger og vrir på det for å få det meste ut av både toner og ord samtidig. Hun ofrer trolig sin egen helse for å være kul mens hun gjør dette. Hennes alkoproblemer, og narkotikaproblemer er velkjente. Hun er sårbar. Hun har humørsvinginger. Jeg tenker på at om hun eksisterte i min verden, om jeg hadde kjent en som henne, i min 'ungdomstid' så hadde hun vært den jenten som du hadde forelsket deg i - dypt. Hun hadde okkupert mine tanker når jeg skal drive på med andre ting. Når jeg skal skrive oppgaver om opplysningstiden. Og så hører du fra en kompis at hun dater x eller y, og helgen din er ødelagt. Osv. (Jeg tror jeg er enig i dette med meg selv). Jeg har prøvd i hvert fall. Men det endte bra. Og jeg trenger ikke å finne ut hvordan det mørke dypet ser ut alikevel, fordi Cat Power har vært der for meg.
Wednesday, April 11, 2007
ÅRETS 50 BESTE LÅTER: 10
Sunset Rubdown - Swimming
Prøv å bestem deg for hva du skal følge med på. Den virtuoso instrumenteringen eller den mesterlige teksten:
Maybe an ocean is found in a lake.
Maybe exceptions to this could be made.
But I’m swimming Lord, just to be saved…
She always loved him, but not in the way,
The way she’s supposed to, but she never claimed to.
But she’s swimming Lord, just to be saved…
Young lovers gathering ’round, they
Hold their hands on Sundays
Sundays they get down on the ground
They’ll get down on the ground for you
I say that some claims are true, some claims are true
And I say that some silly dreams… but I can’t come true, oh
Someday I’ll get down on the ground
Get down on the ground for you…
He’s getting old, he’s getting old, he’s getting old,
He’s getting old, he’s getting old,
And the water is cold.
Bum, bum ba-da dum…
I say that some claims are true, some claims are true
And I say that some silly dreams… but I can’t come true, oh
Someday I’ll get down on the ground
Get down on the ground for you…
He’s getting old
Because variables lurk in the wine
Because the bed's warm and it's cold out that's a good sign.
It’s never ever gonna feel right to pull the latch back again.
The dust you kick up is too fine.
Because variables lurk in the wine
Because the bed's warm and it's cold out that's a good sign.
It’s never ever gonna feel right to pull the latch back again.
The dust you kick up is too fine.
Prøv å bestem deg for hva du skal følge med på. Den virtuoso instrumenteringen eller den mesterlige teksten:
Maybe an ocean is found in a lake.
Maybe exceptions to this could be made.
But I’m swimming Lord, just to be saved…
She always loved him, but not in the way,
The way she’s supposed to, but she never claimed to.
But she’s swimming Lord, just to be saved…
Young lovers gathering ’round, they
Hold their hands on Sundays
Sundays they get down on the ground
They’ll get down on the ground for you
I say that some claims are true, some claims are true
And I say that some silly dreams… but I can’t come true, oh
Someday I’ll get down on the ground
Get down on the ground for you…
He’s getting old, he’s getting old, he’s getting old,
He’s getting old, he’s getting old,
And the water is cold.
Bum, bum ba-da dum…
I say that some claims are true, some claims are true
And I say that some silly dreams… but I can’t come true, oh
Someday I’ll get down on the ground
Get down on the ground for you…
He’s getting old
Because variables lurk in the wine
Because the bed's warm and it's cold out that's a good sign.
It’s never ever gonna feel right to pull the latch back again.
The dust you kick up is too fine.
Because variables lurk in the wine
Because the bed's warm and it's cold out that's a good sign.
It’s never ever gonna feel right to pull the latch back again.
The dust you kick up is too fine.
Tuesday, April 10, 2007
ÅRETS 50 BESTE LÅTER: 11
Klaxons - Gravity's Rainbow
Hype kan være en bitch. Som oftest kveler den dårlige band, og det er vi takknemlige for. Men den kan også være slem mot oss, og angripe band som har noe å gi. Som har noe å si. Og som burde få mer tid. Tre rim på rad, som en kolibri.
Med en basslinje som dette så var det kanskje uunngåelig. Neonfarger, 80 og tidlig 90-tall og kule, unge gutter. Ikke rart NME tar av. Litt rarere, Datarock blir tatt med i samme slengen og alt dette blir presentert under termen "New Rave". Hva det skal bety, vites ikke. Rave, som er ny? Nein. Ravemusikk og rock? Har blitt gjort før. Som sagt, hype er en bitch.
Men denne låten er kul. Den er tøff. Og den tar deg med et sted og så plutselig forandrer den retning og før du rekker å spørre "hvor i helvete er vi nå?" og før du rekker å merke at du kommer til å bli sjøsyk kommer et av de kuleste refrengene i hele 2006. Der Klaxons, der greide du å overleve din egen hype.
Hype kan være en bitch. Som oftest kveler den dårlige band, og det er vi takknemlige for. Men den kan også være slem mot oss, og angripe band som har noe å gi. Som har noe å si. Og som burde få mer tid. Tre rim på rad, som en kolibri.
Med en basslinje som dette så var det kanskje uunngåelig. Neonfarger, 80 og tidlig 90-tall og kule, unge gutter. Ikke rart NME tar av. Litt rarere, Datarock blir tatt med i samme slengen og alt dette blir presentert under termen "New Rave". Hva det skal bety, vites ikke. Rave, som er ny? Nein. Ravemusikk og rock? Har blitt gjort før. Som sagt, hype er en bitch.
Men denne låten er kul. Den er tøff. Og den tar deg med et sted og så plutselig forandrer den retning og før du rekker å spørre "hvor i helvete er vi nå?" og før du rekker å merke at du kommer til å bli sjøsyk kommer et av de kuleste refrengene i hele 2006. Der Klaxons, der greide du å overleve din egen hype.
Monday, April 09, 2007
ÅRETS 50 BESTE LÅTER: 12
Jenny Wilson - Let My Shoes Lead Me Forward
Allerede etter første trommevirvel, når de første synthene kommer inn - da vet du det er på tide med å raise sine hands up in the air. Dette var et av årets to anthem hva angikk det å komme seg ut på byen, kle seg opp, shoppe drikke og høre/danse. Ta på seg en maske, whatever. Jenny Wilson la til en melodi for halvparten av mine nattlige aktiviteter i år. Og så mange fine sko, da. De jævla svenskene.
Allerede etter første trommevirvel, når de første synthene kommer inn - da vet du det er på tide med å raise sine hands up in the air. Dette var et av årets to anthem hva angikk det å komme seg ut på byen, kle seg opp, shoppe drikke og høre/danse. Ta på seg en maske, whatever. Jenny Wilson la til en melodi for halvparten av mine nattlige aktiviteter i år. Og så mange fine sko, da. De jævla svenskene.
ÅRETS 50 BESTE LÅTER: 13
Yeah Yeah Yeahs - Cheated Hearts
Debutalbumet til Yeah Yeah Yeahs var så som så. Et par gode låter, en meget god en og noen dårlige. De "overlevde" deres manglende ideer på generell kulhet, syntes nå jeg. Man føler man har sett slike band før, de som dukker opp på et større plateselskap mens det går en rockbølge på markedet. Man tror det et slikt band som dette, som forsvinner i det bølgen er over. Heldigvis for dem så presterte de å lage denne låten. Kun denne sangen har flere ideer enn hele debutalbumet.
Mens Karen O gjør sin beste Chrissie Hynde-impression synges det:
Well sometimes I think that I’m bigger than the sound
I think that I’m bigger than the sound
I think that I’m bigger than the sound
Well I think that I’m bigger than the sound
Oh, Karen O. Syng mere.
Debutalbumet til Yeah Yeah Yeahs var så som så. Et par gode låter, en meget god en og noen dårlige. De "overlevde" deres manglende ideer på generell kulhet, syntes nå jeg. Man føler man har sett slike band før, de som dukker opp på et større plateselskap mens det går en rockbølge på markedet. Man tror det et slikt band som dette, som forsvinner i det bølgen er over. Heldigvis for dem så presterte de å lage denne låten. Kun denne sangen har flere ideer enn hele debutalbumet.
Mens Karen O gjør sin beste Chrissie Hynde-impression synges det:
Well sometimes I think that I’m bigger than the sound
I think that I’m bigger than the sound
I think that I’m bigger than the sound
Well I think that I’m bigger than the sound
Oh, Karen O. Syng mere.
Sunday, April 01, 2007
ÅRETS 50 BESTE LÅTER: 14
Camera Obscura - Let's Get Out of This Country
Voss, hvor jeg tilbragte 3 år av mine ungdomsliv, lider av "fin jente-stygg gutt"-syndromet. Det finnes uvanlig mange søte piker der, samtidig med at antallet med kjekke karer er nede på et minimum, uvanlig lavt faktisk. Jeg føler meg overbevist om at mens gjennomsnittsalderen for jentenes seksuelle debut ligger på rundt 16-17 år (slik som i resten av landet), så er den på rundt 24-31 for guttene. Og guttene lider dessuten av horrible klesvalg, overdreven råning og uinteressante personligheter - som oftest et resultat av å ha vossamødre som må ha gått store deler av oppveksten i ren frustrasjon. Stakkars jenter. Det må være kjedelig å vokse opp i den perifere delen av landet, med så få kule gutter rundt seg.
Dette er gode nyheter for oss bergensere som tar turen opp dit for å bo og studere på deres videregående skoler. Fra vårt eksterne perspektiv er det lett for oss å se - og bli overbevist om - hvor kjedelig og unyttig Voss kan være. Vi blir fort enige med disse jentene. Og vi tar dem med til Bergen, Oslo, London. Buenos Aires. Jeg kan ikke la være å tenke på jenter fra Voss når jeg hører denne sangen.
Voss, hvor jeg tilbragte 3 år av mine ungdomsliv, lider av "fin jente-stygg gutt"-syndromet. Det finnes uvanlig mange søte piker der, samtidig med at antallet med kjekke karer er nede på et minimum, uvanlig lavt faktisk. Jeg føler meg overbevist om at mens gjennomsnittsalderen for jentenes seksuelle debut ligger på rundt 16-17 år (slik som i resten av landet), så er den på rundt 24-31 for guttene. Og guttene lider dessuten av horrible klesvalg, overdreven råning og uinteressante personligheter - som oftest et resultat av å ha vossamødre som må ha gått store deler av oppveksten i ren frustrasjon. Stakkars jenter. Det må være kjedelig å vokse opp i den perifere delen av landet, med så få kule gutter rundt seg.
Dette er gode nyheter for oss bergensere som tar turen opp dit for å bo og studere på deres videregående skoler. Fra vårt eksterne perspektiv er det lett for oss å se - og bli overbevist om - hvor kjedelig og unyttig Voss kan være. Vi blir fort enige med disse jentene. Og vi tar dem med til Bergen, Oslo, London. Buenos Aires. Jeg kan ikke la være å tenke på jenter fra Voss når jeg hører denne sangen.
Subscribe to:
Posts (Atom)