Alver har ikke demokrati. (Del 1)

President Vaira Vike-Freiberga has appealed for Latvians to vote.

"If you don't vote," she said on national television on Thursday, "then you have no right to complain about what takes place in the country".



Det er lite tvil om de ideologiske argumentene USA og Storbritannia bruker i det de kaller for en krig mot terrorisme, og okkupasjonen av Afghanistan og Irak: her skal det demokratiseres. Intellektuelle og politikere har advart mot dette påtvungede påfunnet fra Bush/Blair, demokratiseringen skal helst komme innenfra og det skal komme selv. Det er vanskelig å ikke være enig i dette, fordi politisk maktdeltakelse fra selve folket er et grunnprinsipp i et moderne demokrati. Og for den saks skyld; umoderne demokrati. Situasjonen i Irak og Afghanistan har ikke bare ført til mer krig og elendighet i disse regionene, men også større skepsis og mistro til demokratiet som politisk konsept og til Vesten overhodet. Borgerne som befinner seg i disse områdene opplever at det er USA og Storbritannia, to demokratiske land, som fører krig og slipper bomber i disse landene. Og dette er ikke noe nytt - mange land i disse regionene har opplevd okkupasjon og krigshandlinger fra land som har kalt seg selv for demokratiske. Og et argument flere og flere fundamentalister bruker er at nazismen fikk sitt gjennomslag nettopp via demokratiet. Så hvorfor skal man ha dette vestlige påfunnet, når det bare har ført til elendighet?

Nå er ikke dette innlegget et angrep på demokratiet som konsept. For å bruke en parafrase: Det er ikke perfekt, men det er det beste vi har. Alikevel kan jeg ikke å unngå å tenke på hvor rart det er at så mange her i "vesten", har et så rent klokketro på demokratiet som et universalt velfungerende konsept. Det er ikke måte på hvor bra demokratiet er for fremskrittet og velstand. Men er dette sant? Nei, selvfølgelig er det ikke det. Demokratiet fungerer best når folket er utdannet, når folket ikke befinner seg i ekstreme situasjoner og når folket har tilgang til fri og uavhengig informasjon (om denne informasjonen så er objektiv er et helt annet spørsmål). Demokratiet fungerer noenlunde greit, selv om det norske folk er faretruende nær det å velge et parti som er litt vel langt ute til høyre inn i regjeringen om noen år. Men det er også en annen historie. For i Norge har folk tilgang til uavhengig presse. Utdanningsnivået er høyt, og folk opplever svært få kriser. Og når det først er snakk om kriser, så er det som oftest om høye priser på et eller annet tilbud. Stort sett bensinpriser, og avgifter.

Men nå har vi nylig sett et eksempel der hvor vesten tvang frem en demokratisk prosess: Nemlig Palestina. Palestina er på mange måter antonymen til Norge. Her er det sparsommelig med ressurser, folk lever i fattigdom og krig og utdanningsnivået er på langt nær like høyt som i Europa. Og hvem velger man så inn i regjeringen? Jo, Hamas. Et parti og en organisasjon som mange anser som en ren terror-organisasjon (noe som er feil, våpenbruk er kun en fløy). Plutselig ville ikke de samme maktene som maser på demokratisering anerkjenne hva folket selv hadde valgt. Demokrati er et mektig våpen, og nå ble det brukt mot dem.

Det er også forunderlig at flere av de verste diktaturene bruker terminologi og språk som hentes både fra Vesten og fra demokratiets verden. "President" Niyazov i Turkmenistan er også leder for et "ministerkabinett", hva dette betyr vet ingen. For han har all makt i dette landet - de fleste andre blir kun nikkedukker. Demokratiseringen er dermed ikke noe mål, eller en korrekt mal for hva som fungerer best. Det viktige er hva som faktisk skjer, ikke måten det skjer på. President Musharraf er en diktator, men er han ikke en "snill" diktator? Pakistan tar i hvert fall skritt fremover, og er i ferd med å bli et internasjonalisert land som begynner å henge med Vestens utvikling. Klart, det er flere aspekter ved Pakistan som ikke er like flatterende, men poenget er der.