Superman Returns

Supermann forsvant på mystisk vis for fem år siden. Krisene på kloden har bare blitt større. Hans livs kjærlighet, Lois Lane, har gått videre i livet. Mannen fra Krypton kommer nå tilbake for å finne sin plass bak menneskene. Men Lex Luthor har andre planer for ham.

Legg godt merke til tittelen på årets storfilm: Superman Returns. Han vender tilbake. Hvor han vært? Ifølge denne filmen befant Supermann seg på Krypton, hans egen hjemplanet. Jordas kriser har vært uløst i fem år siden vår Supermann forsvant på mystisk vis. Uten ham har kriminaliteten økt eksplosivt, og de onde har hatt fritt spillerom til å utfolde seg i. Filmen stiller egentlig et fantasispørsmål som er naturlig å stille: Hvor var Supermann den 11. september 2001?

USA fikk for første gang en krigshandling i fleisen. På hjemmebane fikk de oppleve hvordan det er å se skyskrapere og bygninger forsvinne med menneskeliv som tapes. Og denne gangen er det på grunn av onde mennesker som er like onde og endimensjonale (død over USA, ja til Islam) som i filmene som de superheltene redder verden i.

Derfor er det ingen overraskelse at en av filmens store scener går ut på at vår superhelt må redde et fly som er i ferd med å styrte. For dramatic purposes: Lois Lane, hans store kjærlighet, befinner seg i dette flyet. Ei heller ingen tilfeldighet at Supermann forteller vettskremte passasjerer at å reise med fly er fortsatt den statistisk tryggeste måten å reise på. Med ett blir passasjerene beroliget og begeistret igjen, til tross for at de nettopp har opplved deres kanskje mest dramatiske og fryktinngytende nødssituasjon noensinne. Det var visstnok alt som behøvdes for å gjenskape begeistring og ro i folket: Supermann.

Men ikke alt er som før. Lois Lane har giftet seg med en helt vanlig mann, en kollega. Dermed er det duket for at Bryan Singer, en regissør som hadde plenty med potensiale etter "De Mistenkte" misbruker både filmens tid - og vår tid - på et kjærlighetsplot som er like uinteressant som det er platt. Og det er først og fremst dette elementet som gjør at jeg vil anbefale deg om å bruke pengene dine på noe annet: Filmen er for lang. Og den bruker alt for mye energi på å forklare og igangsette subplots og detaljer som er undøvendige - det er jo tross alt Supermann. Det er jo Jesus vi snakker om. Og denne energibruken på å forklare hvem Lois Lane har blitt, og hvem Supermann har blitt gjør at filmen stort sett går glipp av å utforske hva som virkelig er interessant med denne filmen, nemlig det som diskuteres i begynnelsen av denne anmeldelsen.

Jeg vet ikke hav som må til for at man skal kunne forsvare pengebruk på filmer som dette. et kriterium må da vel være at man skal kunne bli underholdt. Man blir ikke undeholdt av denne filmen. da vil jeg heller anbefale en film som The Fast & The Furious: Tokyo Drift som ble tidligere anmeldt på denne nettsiden.

Spesialeffekt-scenene er for uinteressante og klisjé til at det forsvarer en kinobillett eller ens egen tid. Filmen er ikke interessant, men den er heller ikke gøy. Brandon Routh, som spiller Supermann og Clark Kent har lite karisma som skuesspiller. Kate Bosworth er helt unyttig som Lois Lane. Kevin Spacey prøver, men han kan ikke redde et dårlig manus alene. Bryan Singer viser stort sett at han ikke er noe mer enn en ny action-film regissør, som dessverre ser ut til å miste den egenskapen han før hadde til å holde på spenningen ved hjelp av enkle ting som dramatikk, plot og tema.