ÅRETS 50 BESTE LÅTER: 3

Hot Chip - Boy From School

Den første pallplasseringen gis til en nesten perfekt poplåt. Det var i hvert fall den mest perfekte poplåten som kom i 2006. Det er mulig det kom en som var enda mer perfeksjonert, men den har ikke vi hørt. Og heller ikke noen andre, for hadde det eksistert en bedre poplåt enn denne så hadde den raskt spredd seg rundt om i verden som SARS.

"Boy from School" er intet annet enn et melankolsk mesterverk. Den er forkledd som en dansbar affære, en forkledning og fasade som slår sprekker ganske tidlig i låten. Hot Chip er flinke folk, med et øye for detalj. De kan produsere. De kan alt det tekniske som må vites. De kan få en låt til å bli skrudd sammen på en fet måte, og få det til å høres skitbra ut på både høytalerne, øretelefonene og klubbanlegget. Men hva er så dette? En skranglete beat? Rare, nesten dissonante keys? Wow. Hot Chip vet hva de vil. Som for å understreke at denne låten narrer deg, lurer deg til å tro at her er Hot Chip ute etter å få deg til å danse så setter de sammen lyd og melodi, på en slik måte at de gjør som all briljant pop gjør: Balanserer mellom fem hundre ting på en gang. Til slutt står melankolien igjen.

Alexis Taylor og Joe Goddard er to av dagens mest kreative låtskrivere og når de vet at punchen må komme, ja da kommer en falsetto så nydelig at denne låten spilles om og om igjen. Og så er det teksten da. All true. Been there, done that - got the t-shirt. Jeg ser i hvert fall på mine videregående skoleår som tre år som inneholdt en del dansing, noe romancing og uforglemmlig hjerteknusing. Men også litt håp. Og sånn sett, Hot Chip, så har dere fuckings nailed it.