Lyn, torden og postkort fra Italia.

The shattered soul
Following close but nearly twice as slow
In my good times
There were always golden rocks to throw
At those who admit defeat too late
Those were our times, those were our times

Det lyner og tordner der ute. I motsetning til da jeg bodde i Åsane, så får buldringen en enorm gjenklang mellom fjellene. Det er som å høre voldsomme eksplosjoner. Jeg sitter i stuen med god utsikt mot Fana, hvor lynet ser ut til å slå ned. Det blender meg i et lite millisekund, og verdenen utenfor blir rødrosa. Jeg visste at været kom til å bli såpass dårlig. Jeg visste at dette kom til å skje. Alikevel gikk jeg ut i dag tidlig for å høre på musikk. Jeg fant igjen mp3-spilleren min. Men øretelefonene mine er småødelagte. Jeg har ikke nok regntøy. For å ikke snakke om den unnskyldningen jeg har av en paraply. Og været, så var det dette jævla været. Der kom et lyn til. Jeg har vært ute. Og jeg er fortsatt overbevist om at Bergen er et av de vakreste steder på denne jord. Fordi det er litt mitt. Jeg har begynt å tilhøre Bergen, og Bergen tilhører nå meg. Og der kom tordenen, og jeg hører lyden snoke seg gjennom hele byen, mellom fjellene, tilbake igjen.

Og så ville jeg bare si at Beiruts "Postcards from Italy" er noe av det mest spennende jeg har hørt på lenge. Du finner låten hentet fra "Gulag Orkestar" (Ute på Ba Da Bing Records, et datterselskap av 4AD) klar for nedlastning på deres MySpace-side. Men jeg er en noenlunde ok fyr, syns nå jeg selv. Derfor hoster jeg opp en direkte-link til selve låten vi snakker om her:

Beirut - Postcards from Italy

En ukulele, perkusjon og en trompet. Så en trompet til. Og en ungdommelig 19 år gammel stemme som blender seg inn i lagene av lyder som om stemmen var nok en trompet. En melodi som er full av melankoli og tristesse. Når man får postkort så er det fordi denne personen befinner seg langt vekke. Når den første melodien roer seg ned, så endrer låten karakter til en mer håpefull karakter. Kanskje er det håp alikevel, kanskje er denne personen på vei tilbake. Kanskje er bare låten hel forjævlig bra. Kanskje skjer det spennende ting med musikk alikevel. Kanskje er det slik at jeg bør kjøpe denne platen.

Det var ganske gøy å se denne videoen med en som skal lære bort hvordan man spiller denne låten på gitar. Samtidig så oppdager man kjernen i låten, og hvor vakker små kjerner kan være.